Desember

Det er mange merkedager i desember, men ikke alle er like kjent i dag. De mest kjente er Lussidagen den 13., Tomasmesse den 21., Julaften den 24., Juledag den 25., Staffansdagen den 26. og Nyttårsaften den 31. Verken julaften eller nyttårsaften er avmerket på primstaven, men det er likevel knyttet mye folkelig tradisjon til dem.

I den gamle romerske Numakalender var dette den tiende måned i året; decem er ordet for ti på latin. Desember er måneden for advent og juleforberedelser, og desember blir derfor også kalt julemåneden. Det er advent og jul som karakteriserer og setter sitt preg på denne måneden.

Advent

Advent kommer av det latinske adventus som betyr ankomst.

Advent er begynnelsen på et nytt kirkeår og markeres med fire adventssøndager før julen begynner. Den eldste tradisjonen går tilbake til 300-tallet med feiringen av Epifania som Jesu fødselsdag. Adventstiden skulle være en forberedelse til høytiden. Romerkirken la feiringen av Jesu fødselsdag til 25. desember, og fra 400-500 tallet ble advent flyttet tilsvarende frem. I den vestlige kristne kirken fikk advent tidlig preg av bot og fastetid. I de norske landskapslovene fra 1200-tallet ble det fastsatt en julefaste i adventstiden. Fiolett er den liturgiske fargen i fastetiden.

I den folkelige bondetradisjonen markerer advent seg ikke som fremtredende merkedager. Det er likevel knyttet en del varsler til adventstiden. For det meste varsler været hvordan været skal bli til andre tider av året eller til hvordan åringen og fisket skal bli, men det er også eksempler på at været varsler død eller ulykke.

Adventskalender

Også ofte kalt julekalender. Adventskalenderen markerer dagene som er igjen til jul med små dører som kan åpnes til et bilde eller en liten ting. Den kan også lages med små ting, en for hver dag.

Dateringen begynner gjerne 1. desember med 1 og med 24 (julaften) som den siste. Adventskalenderen ble introdusert i Sverige i 1932 av svenske pikespeidere etter tysk mønster. Det er ikke kjent når den ble introdusert i Norge.

Adventskrans

Adventskransen ble innført i Tyskland av Johan Heinrich Wichen (1808-1881), grunnleggeren av indre misjon, i Hamburg. Det er en krans med lys, ett for hver adventssøndag som kan lages av forskjellig materiale, ofte eviggrønne kvister pyntet med lys og bånd. Det varierer hvilken farge som brukes: hvitt, rødt eller den liturgiske fargen fiolett. 

Adventslys

Fire lys i staker eller på adventskrans tennes ett for hver adventssøndag. Adventslys kan også være stearinlys med vannrette striper med tall fra 1-24. Lysene har samme funksjon som advents- eller julekalenderen.

Adventsstjerne

Adventsstjernen blir plassert i vinduet i adventstiden og over jule. I Danmark og Norge blir den ofte kalt for julestjerne, mens man i Sverige oftest kaller den for adventsstjerne. Skikken er herrnhutisk og ble innført i Sverige i 1912. Den ble importert for salg i stort fra 1934 av. Det er ikke kjent når den ble innført i Norge.

Julebukk

I eldre norsk tradisjon var julebukken et vette som flyttet nærmere og nærmere gården eller helt inn i huset fire uker før jul og holdt øye med hvordan juleforberedelsene gikk. Den som ikke greide å bli ferdig til jul, ble straffet av julebukken. Ungene sprang med det siste de hadde som oppgave å gjøre for at julebukken ikke skulle ta dem. Julebukken ble også brukt som barneskremme ellers, var de ikke snille ville julebukken komme og ta dem. Julegeita har enkelte steder samme funksjon som julebukken.

 'Å gå julebukk' er en skikk der folk kler seg ut og går fra hus til hus. I eldre tradisjon var det gjerne ungdommene som dro rundt slik fra tredje dag jul av. De svertet seg i ansiktet eller hadde masker, var innom i gårdene og fikk skjenk, danset og holdt leven.

I dag blir skikken med å gå julebukk brukt av veldedighetsorganisasjoner, som f.eks. speiderbevegelsen, til å samle inn penger til et godt formål.

Julefred

Magnus Lagabøtes bylov (VI:1) fastsetter at det skal være julefred fra Tomasmessedag (21.12) og 3 uker framover. Ble julefreden brutt, var man hjemfallen til dobbelte bøter. Mens det var julefred, var man også fredet for å bli saksøkt, og fredløse skulle ikke forfølges da.

I bondetradisjonen betydde julefred at da skulle alle snarer være åpne, det skulle være julefred i skogen.

Julekaker & Julemat

Julematen, samlingen rundt bordet med den tradisjonelle oppdekningen, er en viktig del av den sementen som holder tradisjoner og familie sammen. Hvert år bringer ukeblad oppskrifter på tradisjonell julekost, det kommer ut kokebøker med oppskrifter og fjernsynet viser hvordan julematen skal lages. Å få svoren riktig på juleribben blir nærmest en nasjonal oppgave for fjernsynets "julematkokk" hvert år. Men det er lite som er skrevet om julematen ut fra en kulturell syns vinkel, i norsk tradisjon nesten ingenting.

Julekort

Å ønske hverandre godt ved store høytider er gammel tradisjon, det gode ønsket hadde positiv virkning for den som mottok det. Det ble opprinnelig fremført muntlig, i norsk tradisjon var det vanlig flere steder så sent som på 1920-tallet at barn og unge dro rundt fra hus til hus på juledagsmorgen og sa God morgen, og gledelig jul! med det samme de kom inn døren hos folk.

Det første trykte julekortet er engelsk og fra 1843, men først omtrent 20 år senere hadde tradisjonen med å sende trykte julekort fått et større omfang. Det første norske julekortet er kjent fra 1870, trykt i Bergen. Store deler av den posten som blir distribuert før jul, er julekort og julebrev.

Julegave

Å gi hverandre gaver til jul er blitt en vesentlig del av den moderne julen og er et element i julefeiringen som uten problem kan overtas og brukes også i kulturer som ikke feirer julen til minne om Jesu fødsel. I utgangspunktet er skikken med å gi julegaver knyttet til St.Nikolaus' dag den 6. desember. I hollandsk tradisjon har man feiret Sinte Klaas som kom med gaver til barna. Denne tradisjonen er sannsynligvis brakt med til Amerika med hollandske innvandrere og er forbildet for den amerikanske Santa Claus.

Julenisse

Den norske nissetradisjonen har i utgangspunktet ikke noe å gjøre med nissen som kommer med gaver. Nissen, tomten eller haugbonden holdt til på gården og hjalp til, særlig med stell av hesten og husdyrene. For det var det han som skulle ha takk og belønning i form av nye klær og i form av grøt med smørøye til jul. Et sagn forteller at uvedkommende spiste opp grøten for nissen eller tomten, eller kanskje bare smørøyet, og da ble nissen så sint at han hevnet seg enten med å skade dyrene i fjøset eller med å danse med jenta som hadde spist opp grøten, mens han sang: 'Å har du spist opp grøten for tomten du, så skal du få danse med tomten du!' Og han sang og danset med henne så lenge at hun segnet om.

Vi regner med at julenissen, den nissen som kommer med gaver til snille barn, stammer fra Tyrkia og at den henger sammen med feiringen av en minnedag for St.Nikolaus den 6. desember, brakt med til Amerika av de hollandske immigrantene. Hos oss er det varianten den amerikanske Santa Claus som er mest kjent. Men skikken med at nissen kommer med gaver til barna til jul ble kjent i Norge først etter 1900, med størst spredning mellom de to verdenskrigene og utbredt over det ganske land først etter andre verdenskrig.

Fremstillingen av julenissen på kort viser en todelt tradisjon. Den ene er den amerikanske, store julenissen, som kommer i slede forspent med reinsdyr. Den andre er basert på den norske tradisjonen der nissen er en liten fjøsnisse, gråkledt og med rød lue. I norsk bevissthet er det nok denne nissen som er mest populær.

Juletreet

De første juletrærne var det håndverkere i Bayern som begynte å sette inn i sine laugslokaler. Det var i første halvdel av 1500-tallet.
De pyntet juletreet med kaker, nøtter og godterier. Den gangen var juletreet et gavetre, mer enn det var en juledekorasjon. Noen steder hang de juletrærne i taket. Det var trangt om plassen i mange hus, så det var det eneste stedet man kunne ha dette eviggrønne treet.
Når jula var over fikk barna til håndverkerne lov til å høste det, og spise seg mette på alle godsakene. Den pynten vi bruker i dag hadde nok ikke de første juletrefantastene. Ikke noe glitter, girlander, lenker, lys og ingen stjerne i toppen. Men barna syntes juletreet var det vakreste i verden.

Etter hvert begynte skikken og spre seg utover i Europa. Det første juletreet i Norge hører vi om i 1822. Da fortalte fengselsdirektør Petersen fra Christiania fra sin barndoms jul, og om en frøken Weinshenk som hadde tatt med seg skikken fra hjemlandet Tyskland.

Kirken syntes ikke om denne rare tradisjonen å sette et pyntet tre inn i stua.
I enkelte samfunn var det forbudt med juletre, da de mente at dette var avgudsdyrkelse. Skikken med å gå rundt treet var ennå verre å svelge for mange av de kirkelige. Men tradisjonen ble mer populær for hver jul som gikk, og i dag ser man juletrær i de fleste hjem og kirker.

Etter annen verdenskrig har de fleste som feirer jul et tre i stua, men på enkelte steder i Norge var det ikke vanlig før langt ut på nitten femtitallet.

Julepynt

Den første julepynten som ble produsert utover kaker og godter, var juleglitter. Det var i Frankrike på 1500-tallet. Det var ikke i girlander som i våre dager, men mer som på bildet over. Egentlig var dette brukt til uniformdekor på franske offisersuniformer.
Produsentene trakk ut tynne kobbetråder som de møysommelig valset flate. Selve produksjonsteknikken klarte franskmennene å holde hemmelig i mange år. Men etter hvert ble metoden og oppskriften kjent over grensen til Tyskland. Flere fikk kloa i hvordan det skulle gjøres og snart var glitter vanlig dekor å henge på treet.

I våre dager glitrer det over alt til jul. Alle mulige former og fargevariasjoner av den første pynten fåes for en billig penge. Fremdeles produserer Frankrike en del glitter sammen med Tyskland, men det er våre julevenner i Asia og Østen som er de store glitterprodusentene.

I tiden før jul forbrukes det store mengder med glanspapir og lim i hus og hjem. Det lages kilometer med papirlenker og det flettes sikkert millioner med julekurver.
Nå har nok julekurvene og papirlenkene møtt sterk konkurranse fra kjøpepynten, men det er mange juletrær som fremdeles lar seg "forgylle" av god gammeldags hjemmelaget pynt.

Pynten på de første juletrærne var nøtter, kaker og godterier. Slik var det i mange år, så man tror at julekurvene kom naturlig, både fordi de var fine og se på, morsomme å lage, samt at de var fine å fylle med godter og knask. Det var lurt å ha en kurv eller to hengende slik at man kunne ha litt "niste" på veien rundt juletreet.
Samtidig mente man at fletningen betydde samhold.
Andre hadde en teori på at oppfinneren hadde follede hender i tankene da vedkommende flettet den første julekurven. Noen mener hjerteformen skal minne oss om julens budskap.

De fargerike papirlenkene har også fått sin betydning. Samhold og fargerikt felleskap.

Hva betydningen nå er, så er det i alle fall morsomt å lage papirpynt.

Stjerner, kors og blomster i tinn ble produsert i Nürnberg (Tysklands leketøyshovedstad). Denne pynten kom i salg mot slutten av 1700-tallet. Omtrent samtidig kom engler og Jesusbarn i voks også fra Tyskland. Mye av dette ble eksportert i immigranter i USA.

På de første trærne var det ikke lys. Det var først utover på 16-1700-tallet, etter at skikken hadde spredd seg om i Europa at man begynte å sette lys på treet. Lysene var små stearinlys, som i kombinasjon med et tørt tre ikke var direkte brannsikkert.

Det var Edward H. Johnson som fant opp det elektriske juletrelyset i 1883. Johnsom hadde arbeidet for Edison som bare tre år før hadde tent den første glødelampen. Men det var først på slutte av 1920 årene at General Electric produserte de første lysene som holdt bra nok kvalitet til at de etterhvert ble "allemannseie". Alle ville ha lys på treet som ikke måtte "passes". Men selv om de elektriske lysene var fine å se på, ser man fra omtaler i gamle julebrev og avisutklipp at det var like mye surr i ledninger og ødelagte pærer, da som nå.
Julen har fra hedensk side alltid vært en lysfest og i dag er det ikke bare inne vi har lys på treet. Mange lyssetter også gran eller furutrær i hage og på gårdstun. Det har blitt svært populært med et ute tre, selv om det mange ganger ikke ser helt vetttugt ut med lysranket kveilet rundt i plommetreet eller opp og ned i rosebuskene.

Stjerna

Stjernen i toppen er ikke så veldig gammel som dekorasjon. Det er først på 1900-tallet at stjerna fikk hedersplassen. Før var det gjerne en engel, et lys eller et spyd/spir som sto øverst.
"Å høyt i toppen, den blanke stjerne" synger vi. Stjerna er til minne om stjernen over Betlehem, som skal ha vist de tre vise menn til stedet der Jesus ble født.

Flere andre og kjente julesanger nevner stjerna i teksten. En av de mest kjente norske er vel "Julekveldsvisa" av Alf Prøysen.

Som pynt fikk stjerna et oppsving da elektrisiteten kom og vi fikk elektriske lys til å ha på treet. For mange barn er det en stor opplevelse å få lov å sette stjerna i toppen av et vakkert pyntet juletre.

Den stjerna som henges opp i vinduet før jul, den er en gammel tradisjon fra en frimenighet i Tyskland som het Herrnhutterne eller Brødremenigheten. Deres misjonærer skal ha sett stjerneguttopptog på reiser i Sverige og tatt med seg sikken hjem. Barna deres begynte i kostskolene å lage papirstjerner som de satt utenpå oljelamper. Skikken spredde seg og oppover i historien beholdt adventstjerna sin popularitet. Da strømmen kom eksploderte salget av stjerner. De gamle stjernene i papir var en brannfarlig kombinasjon med levende lys og oljelamper.

I Sverige ble stjernen kalt for proletarstjerne fordi den hang i tusener av vinduer rundt om i drabantbyene.
I dag har stjerna fått konkurranse av den elektriske adventsstaken den som skinner i nesten alle hus.
Men, for enkelte er det ikke jul før stjerne henger i vinduet.